Palladium (XPD) falt kraftig tirsdag, og kom under sterkt press sammen med andre industrimetaller på grunn av geopolitiske bekymringer knyttet til den pågående konflikten i Midtøsten mellom USA og Kina.

Viktige faktorer bak nedgangen:

Forsyningsforstyrrelser og geopolitiske risikoer

Økende spenninger i Midtøsten og forstyrrelser i deler av gruvedriften ga næring til bekymringer rundt tilbudet. Paradoksalt nok førte imidlertid ikke denne frykten til sterk kjøperinteresse. I stedet økte de markedsvolatiliteten mens selgerne beholdt kontrollen.

Svakere støtte til elbiler i USA

Avtagende politisk momentum bak insentiver for elbiler i USA tynget stemningen. Palladium brukes mye i katalysatorer for biler, så enhver nedgang i støttende politiske tiltak setter press på forventningene til industriell etterspørsel.

Tydelig teknisk press

Fallet under 20-dagers og 50-dagers glidende gjennomsnitt sendte et negativt signal til kortsiktige tradere. ADX-indikatoren gjenspeiler også svak trendstyrke, men med en bearish bias, noe som tyder på at den nedadgående momentumet ennå ikke er sterkt nok til en avgjørende reversering, selv om selgerne fortsatt er dominerende.

Analytikernes synspunkter: delte utsikter

Anton Kharitonov fra Traders Union ser bruddet under kortsiktige og mellomlange gjennomsnitt som et varseltegn, og identifiserer 1 715 dollar som et viktig støttenivå. En bevegelse under det nivået kan åpne døren for ytterligere tap, og understreker at enhver nåværende oppgang virker skjør så lenge selgere kontrollerer markedet.

Viktoras Karabytjank fra Traders Union har en mer konstruktiv holdning, og bemerker at ukentlige indikatorer som RSI og MACD fortsatt er støttende på lengre sikt. Han ser på intervallet mellom 1700 og 1750 dollar som en konsolideringsfase innenfor en bredere langsiktig oppadgående trend.

Markedsanalytiker Parshwa Turakhia fokuserer på kort sikt, og argumenterer for at indikatorer som Stoch RSI og CCI peker på oversolgte forhold på kort sikt som kan tillate raske oppganger mot $1 750, selv om den høye volatiliteten sannsynligvis vil vedvare.

I USA var palladiumfutures for mars ned 7,5 % til 1 630,5 dollar per unse klokken 19:18 GMT.

Det globale oljemarkedet står overfor verst tenkelige utfall ettersom krigen mellom USA og Iran sprer seg over store deler av Midtøsten, uten noen klar avkjørsel i sikte. Det øker risikoen for langvarige forsyningsforstyrrelser som kan bremse den globale økonomiske veksten.

Hva skjer i Hormuzstredet og regional energiforsyning

Oljetanktrafikken gjennom Hormuzstredet, verdens viktigste maritime korridor for oljetransport, har i praksis stoppet opp etter at rederier tok forholdsregler og stanset passasjen gjennom krasjepunktet. Data fra energikonsulenter indikerer at omtrent en tredjedel av verdens sjøbårne oljeeksport gikk gjennom stredet i løpet av 2025. Hormuzstredet er en av de mest følsomme rutene i global energihandel, og forbinder Gulfen med Det indiske hav.

Iran har også utvidet sine gjengjeldelsesangrep til å omfatte regionale energianlegg. Qatar kunngjorde en stans i produksjonen av flytende naturgass etter at viktige anlegg ble truffet av droneangrep. Dette er viktig fordi omtrent 20 % av den globale LNG-eksporten kommer fra Gulf-landene, spesielt Qatar, og beveger seg gjennom de samme svært følsomme sjøveiene.

Natasha Kaneva, leder for global råvareanalyse hos JPMorgan Chase & Co., sa at den tidligere antagelsen om at en enestående forstyrrelse var usannsynlig, har blitt motbevist. Hun la til at krigen allerede har ført til en nesten fullstendig stans i skipsfarten gjennom sundet, i det hun beskrev som et av de mest turbulente øyeblikkene i moderne maritim handel.

Råoljeprisene steg med mer enn 6 % mandag etter å ha hoppet med mer enn 12 % tidligere samme dag, mens europeiske naturgasspriser steg med mer enn 40 %. Prisene forventes å stige ytterligere avhengig av hvor lenge krigen varer og om Iran retter seg mot energiinfrastruktur i Gulfen.

I USA forventes det at sjåfører vil møte høyere drivstoffkostnader i dagene som kommer. Bensinprisene kan stige med 0,10 til 0,30 dollar per gallon i løpet av den neste uken ettersom råoljeprisene stiger.

Olje- og gassprisscenarioer

Råvareanalytikere forventer at Brent-råoljeprisene vil stige til over 100 dollar per fat, mens europeiske naturgasspriser kan overstige 60 euro per megawattime dersom Teheran skjerper sin holdning og fortsetter angrepene på energianlegg i naboland, ifølge Bank of America. Banken sa også at en langvarig forstyrrelse i sundet kan øke Brent-oljeprisen ytterligere med 40 til 80 dollar per fat.

Hvis krigen varer i mer enn tre uker, kan landene i Gulfen gå tom for lagringskapasitet ettersom usolgt råolje hoper seg opp uten eksportutsalg, noe som potensielt tvinger noen produsenter til å kutte produksjonen. I et slikt scenario kan Brent-oljen nå 120 dollar per fat, ifølge JPMorgans estimater.

Hvis Iran innfører en fullstendig stenging av Hormuzstredet med marineminer og antiskipsmissiler, kan prisene stige kraftig til opptil 200 dollar per fat, ifølge Deutsche Bank.

Historisk sammenligning og andre risikoer

Sist oljeprisen nådde 100 dollar per fat var etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022, da amerikanske bensinpriser nådde rekordnivåer over 5 dollar per gallon.

Kaneva advarte om at et sammenbrudd av Irans politiske system kunne utgjøre en enda større forsyningsrisiko. Iran produserer mer enn 3 millioner fat per dag, og at produksjonen kunne bli truet dersom det bryter ut intern uro eller sivil konflikt, et scenario som kan presse oljeprisene opp med mer enn 70 % i slike tilfeller.

Et nedsidescenario

Hvis kampene tar slutt raskt, kan oljeprisen gå tilbake til 60 til 70 dollar per fat, ifølge Bank of America, spesielt hvis nedtrappingen skjer i løpet av bare noen få dager.

USA og Iran virker imidlertid fortsatt fastlåste i sine posisjoner. Tidligere iransk nasjonal sikkerhetsrådgiver Ali Larijani avviste forhandlinger med USA og sa at det felles amerikansk-israelske angrepet presset regionen inn i en unødvendig krig.

Amerikanske aksjeindekser falt generelt ved starten av handelen tirsdag ettersom krig og militære operasjoner mellom USA og Iran eskalerte.

De amerikansk-israelske angrepene resulterte i dødsfallet til Irans øverste leder ayatolla Ali Khamenei, noe som markerer et stort vendepunkt for Den islamske republikken og en av de viktigste utviklingene siden 1979.

Som svar lovet iranske tjenestemenn en kraftig gjengjeldelse, noe som økte frykten for en bredere regional konflikt, særlig ettersom det ble rapportert om eksplosjoner i flere byer i Gulfen.

I tidlig handel, per klokken 14:51 GMT, falt Dow Jones Industrial Average med 2,1 % (eller 1009 poeng) til 47 895. Den bredere S&P 500 falt med 1,8 % (eller 137 poeng) til 6 744, mens Nasdaq Composite falt med 2,1 % (eller 467 poeng) til 22 282.

Store tap ved åpningen av Wall Street etter at Dow Jones falt med over 1000 poeng.

Amerikanske aksjeindekser falt kraftig i starten av tirsdagens handel midt i eskalerende krig og militære operasjoner mellom USA og Iran.

De amerikansk-israelske angrepene drepte Irans øverste leder ayatolla Ali Khamenei, og markerte et avgjørende øyeblikk for Den islamske republikken og en av de mest betydningsfulle hendelsene siden 1979.

Iranske myndigheter lovet en kraftig respons, noe som økte bekymringen for en bredere regional eskalering, spesielt etter rapporter om eksplosjoner i flere byer i Gulfen.

Klokken 14:51 GMT var Dow Jones Industrial Average ned 2,1 % (1 009 poeng) til 47 895, S&P 500 hadde falt 1,8 % (137 poeng) til 6 744, og Nasdaq Composite var lavere med 2,1 % (467 poeng) til 22 282.

Bitcoin holdt seg stabilt mot amerikanske dollar tirsdag morgen, og viste en liten oppgang etter et kraftig salg i helgen midt i fortsatt opptrapping mellom USA og Iran.

Verdens største kryptovaluta etter markedsverdi hadde falt til nesten 63 000 dollar i løpet av helgen, ettersom investorer reduserte eksponeringen mot høyrisikoaktiva og beveget seg mot trygge havner som gull og amerikanske dollar. Senere gjenvant den deler av tapene sine og ble handlet like under 67 000 dollar-nivået.

Siden begynnelsen av året har Bitcoin mistet rundt en tredjedel av verdien sin, mens den totale markedsverdien for kryptovaluta har falt med rundt 350 milliarder dollar sammenlignet med nivåene for en måned siden, ifølge data fra CoinMarketCap.

Markedsuro denne uken fulgte etter amerikanske angrep på Iran, som angivelig resulterte i døden til Irans øverste leder Ali Khamenei, noe som fikk Teheran til å iverksette en rekke angrep på amerikanske baser over hele Midtøsten.

Den eskalerende konflikten har økt den globale økonomiske usikkerheten, spesielt etter at Hormuzstredet, en av verdens viktigste oljetransittruter, ble stengt, noe som har drevet råoljeprisene oppover. Stigende energikostnader gir næring til bekymringer om at inflasjonen kan akselerere, spesielt i land som er sterkt avhengige av import av olje og gass.

Ethereum, kryptovalutaen knyttet til Ethereum-nettverket, steg med omtrent 0,9 % og ble handlet rett under 2000 dollar.

I mellomtiden gjenspeilet ikke aksjene i kryptorelaterte selskaper oppgangen i den amerikanske handelen før børsen, og Coinbase og Strategy – programvarefirmaet som har store Bitcoin-reserver – så ut til å åpne handelen lavere.